Kennelfar flira godt når du fikk navnet ditt. Det var nok ikke en luftig, elegant skyvandrer de hadde sett i valpekassa. Du er nok mer en klomsete, brautete bulldozer av en fuglehund. Du brøyter deg frem, med de lange ørene til alle kanter – flappetiflappflapp. Du gyver løs på terrenget og de rundt deg med en iver og intentsitet man må lete lenge etter. Du har stil og vilje av stål, men elegant; det er du IKKE;) Du gir deg aldri, selv om du er sliten gir du deg ikke på harde møkka. Du syr terrenget og kommer der jeg forventer at du skal komme, holder akkurat bra nok kontakt og finner fulg etter fugl etter fugl. Jeg elsker å se deg jakte. Du er så vakker, så god, så ærlig og beinhard i knollen når du er Jegeren Luke. Sånn ellers kan du faktisk være littebitt mørkeredd og du avskyr å gå i buret ditt i kjelleren. Du er sosial og fryktelig kosete men aldri sjalu. Du venter tålmodig på tur og sitter når du har fått beskjed selv om de andre to toskene gjør hyss. Du vet hva som forventes av deg og du svikter aldri du fine Luken min.
I’m the king of the world!
Luke har fått seg bærte. Han har hatt seg. Med Royalures L Sáve. Det var en selsom opplevelse å bivåne fra sidelinja foråsidetsånn. Det var så vidt han slapp til men plutselig, på lørran så sattn den klattn. Veldig morsomt. Det var som en tango for to. Kurtisering med lek, hopp og sprett rundt i ring. Lukte litt, danse, lukte mer og så «wam bam thank you mam». Lærerikt og spennende. Sært, rart og veldig veldig pussig. Så får vi se da. Sáve ble til over helgen. Blir gøy å se om det har gått bra og når termin er. Kanskje har vi ei lita snuppe her i juni.
Luke skal ha seg
I dag får Jøldalens Luke Skywalker besøk av snuppelure Royalures L Sáve og håper det vil si plingeling i påsan. Det er ei tispelure oppi gata som også har løpetid så Luke har varma opp med en infernalsk uling i hele natt. Riktig så festlig må jeg legge til. Ikke helt vakjen – men det blir trivelig med fuglehund- pysjamasparty. Krysser det som krysses kan for positive resultater.
Marley & Me
Så film i går. Alle sluser åpnet seg. Skikkelig buhuvæhæfilm 😉 Handler om en familie og hunden deres Golden Retriveren Marley. Nå synes kanskje alle hundeeiere at akkurat deres hund er helt spesiell og unik. Sånn føler ihvertfall jeg det. Alle de tre nålevende har helt unike og særegne personligheter som gjør at jeg elsker de uendelig høyt.
Lemmy minner meg om Marley. Han kalles ikke «KONG Lemmy» for ingenting. Han gjør igrunnen akkurat som han vil (til en viss grad selvsagt, vil jo ikke at han skal løpe rett i grillen på en golf vilvivel..så vi har jo sånn noenlunde kontroll…). Hjemme snakker han, kjefter litt når han synes jeg er treg med middagen, når han vil legge seg og når han er tørst eller vil ut. «Prostatan» har tross alt kommet litt med aldren og han mener at dette bør vi da i jøssenammen huske på. Lemmy jakter som en gud – stort, vidt og enormt – ikke alltid i spesielt god kontakt med fører, men nok til at det sprenger i brystet av stolthet. Han ses langt ute på de syv blåner som en maskin ute i det fjerne. Fasinerende og imponerende. Han byr ofte på fantastiske fugleharbeider. Men, har leita mange timer i fjellet etter Kong Lemmy. En gang var han borte 7 timer for meg. Jeg måtte gå ned av fjellet for å hente Darth, gå opp på fjellet og slippe brutter for å finne han igjen – legge igjen spor…og endelig der kom han. Kryssende forran oss i et av de sporene vi hadde lagt igjen. Han sank sammen som en klut når han så oss – fullstendig utmatta. Skulle likt å vært pasasjer i pelsen hans de timene. En gang var han borte over natta. Flere var med for lå lete, men ut i de sene nattetimer måtte de ta pause for natten, la ut en genser på parkeringsplassen og håpet på det beste. I grålysningen dagen etter lå han lettere henslengt på genseren i grøfta – nærmest uansfektet. Han har riktignok blitt litt mer glad i kontakt etter det. Besynderlig…
Lemmy er gullet mitt (av de firbente)- hvis det er mulig å kåre en gullvinner så er Lemmy det nydeligste som finnes. Så når denna kissbabylovefilmen dura på med den ene klisheen etter den andre av gjenkjennelige anekdoter og hverdagssituasjoner så rant det over for matmor. Hvor lenge har Lemmy igjen mon tro? 9,5 år er han nå. Måtte han lenge lenge leva få. Kjære Lemmyen min.
Bildet er tatt av Marthe Almaas fra engelsksetter.com ifm apportkonk under kenneltreff for Jøldalens i 2014