Larrefjellet Yolo

Nå har det gått en drøy uke, så nå er det på tide å registrere valpene hos NKK. Jeg setter ikke navn på valpene, men i feltet for navn gir jeg valpene nummer; nr 1 for den førstefødte og henholdsvis nr 10 for sistefødte. Dette gjør det enkelt å legge til navn når valpene skal omregistreres. Hot tips fra Siri fra Kennel Skåpleinun.
Jeg registrerte valpene via «Min side» på NKK og nå er valpene forsikret.
Fint med alt som er gjort si…

Vi har en fast rutine, Yolo og jeg. Yolo vekker meg på morningen med en herrrrrlig (phøy!) våt tunge midt i fleisen. Døren står på gløtt hele natten slik at hun kan si ifra dersom hun må ut på do eller det er noe på gang i kassa. Hun får gå ut en tur, lufte seg godt og spiser frokost. Jeg lager meg en kopp kaffe og rikker meg til med vekt, penn og valpeboka. Denne får du kjøpt hos Nesk.no mener jeg å huske. Kanskje har din raseklubb en tilpasset variant? Jeg har fått låne Siri Sjurseth sine valpebøker fra kull med Luca og har også etter kullet med Yolo og General Sniff fra 2020 å titte i og sammenligne med. Sammenligning er nyttig kun til et visst punkt, da alle kull er unike, men likevel interessant. Jeg veier valpene, gir mor en dose og valpene en liten dært Zoolack samtidig med morgen sjekk:
– Zoolack
– sjekker om valpen er varm, tørr og ren og ingen spor av løs mage (Diaré hos valper kan være livstruende og er viktig å følge godt med på)
– veier valpen og fører dagens fantastiske resultat hurra hurra! i skjemaet i valpeboka. Det er gøy å følge med på og forteller meg også dersom jeg må være litt ekstra oppmerksom dersom en valp ikke legger på seg. Det går i rykk og napp, men som regel legger de greit på seg GODT OG VEL mellom 5-10% av gårsdagens vekt. Vær tålmodig med de minste og hjelp de gjerne litt på vei ved å legge de litt ekstra vel plassert til pattene dersom vekten i utgangspunktet er lav.
– jeg blåser de beroligende og varmt i pelsen i nakken – en vane jeg hadde fra kull 0. Fint å kunne bruke for å roe ned valpene ved behov.

Hele seansen går rolig og effektivt for seg, forsøker å håndtere valpene så lite som mulig nå i starten. Det er Yolo sin jobb. Du kan lett se når Tispa sier at nok er nok ved at hun skjermer valpene ved at hun legger hodet og snute over de diende valpene. Nå er det nok, nå vil vi ha fred.
Som de fleste (ikke alltid) vet er det viktig at det er ro og fred i kassa første ukene. Jeg tillater lite besøk av «fremmede» og ingen håndtering av valpene første 3 ukene. Det er en tid for alt og sosialisering blir det mer enn nok tid til senere. Dersom de forstyrres for mye kan det få trasige konsekvenser som at tispa blir stresset, mister melk eller avviser valpene sine. Arrester meg dersom jeg tar feil – men jeg er trygg på at dette er rett for mine.

Dette er mitt andre kull med Yolo og jeg er så heldig å få gode råd fra dyktige og erfarne oppdrettere som Siri Sjurseth og Vigdis Størseth. Likevel har jeg inntrykk av at det er en fellesnevneren for de fleste valpekull: Den første tia er preget av bekymringer. Jeg nevner i fleng:
– Får valpene nok melk
– klarer tispa «å tisse og bæsje» valpene sine
– er det varmt nok eller for kaldt i valpekassa
– virker jurene på tispa fine og ikke harde og febervarme
– har tispa god temperatur og går den ned ettersom dagene går etter fødsel
– har valpene «kolikk» og hva gjør jeg når mageknip gjør valpen svak
– ……..
Lista er uendelig og noen sier så kjekt at det bare er å «lene seg tilbake og la naturen gå sin gang»… jommen sa jeg smør! Men det er nok ikke dumt å ha i bakhodet at dette er dyr, «survival of the fittest» osv og det er ikke uvanlig at det svinner henn en valp eller to, spesielt på store kull. Som oppdretter må en stå på, spesielt de første to ukene.
Yolo fikk svært høy feber etter fødsel og jeg måtte følge nøye med på feber, utflod, respirasjon og pulsslag per minutt. Hun peste og var veldig hektisk på kvelden lørdag og natt til søndag, men på morningen søndag roet det seg fint igjen. Samtidig tok hun seg godt av valpene sine, god matlyst og fikk i seg godt med veske. Det er imponerende å se ei god tispe ta vare på seg selv og valpene sine. Som på jakt, hunden vet som regel best.

Valper er født «sterile» i tarmen – med det mener jeg at de er født uten tarmflora. Det betyr at deres tarmflora påvirkes og utvikles av miljøet valpene er i. Det er veldig viktig å holde valpekassa ren og tørr til enhver tid. Jeg har vært så heldig å låne en ekstra valpekasse. Så valpene har en leilighet og et slott….;) Når jeg skal skifte på kassa og gjøre rent flytter jeg de over i en ren kasse når valpene er våkne og er klare for mat. Yolo og jeg samarbeider godt og hun legger seg frivillig klar i den nyredde kassa og får valpene lagt til pattene.
Til tross for godt renhold, tørre og varme valper og ei god mor som sørger for at valpene får tissa og gitt avføring gjennom gode rutiner, kan det av ulike årsaker oppstå litt kø i mage- og tarm. Forstoppelse er ikke noe godt og kan gi valpen store smerter. En av gutta har hatt en runde med kolikk lignende ynk og smerter. Det var utrolig lærerikt å se hvor slapp og sliten valpen var til den kviknet til igjen mange timer senere. Tips: Brukte en våt og lunka klut eller bommulspad til å stimulere valpen ved å masere mage og anus så den fikk tisset og bæsjet i tillegg til at Yolo tok sine runder med gjevne mellomrom. Er det tregt og tørt, dvs hard avføring så må du være tålmodig. Jeg fikk også tips om å bruke tuppen på en temperaturmåler med vaselin på og kjenne i anus om det er blokasje. Den kan fint gå en cm inn, men vær veldig forsiktig.
I tillegg passet jeg på at valpen ikke ble dehydrert. Kjenn etter i huden i nakken og sammenlign med en kvikk og opplagt valp. Huden skal falle friskt og spenstig tilbake i folder som et stykke velourstoff som faller – beste måte jeg kan beskrive det på. Virker den dehydrert må den få tilført veske. Jeg dryppe vann eller sukkervann/druesukker i munnnen på valpen. Var varsom med å «sprute» eller helle veske inn. Jeg ga også litt lunken morsmelkersttning for å stimulere både mage/tarm og for å få valpen til å kvikne såpass til at den ville die selv. Han sov i 5 timer! Jeg var jaggu ikke sikker på om den ville klare seg – men lærte også å stole på sikre tegn som: Dersom valpen puster rolig, rykker til slik valper skal i søvne, er varm og magen er passe myk er den bare sliten. Jeg forsøkte å få i den litt veske hver time men lot den ellers sove mot huden min for å kunen følge ekstra med, mens jeg til slutt lot den sove intill mamma Yolo. Hun vet best og det er alltid best at valpen får være nær mor. (tror jeg) Hun utstråler ro, strålevarme og kan stimulere tarmaktivitet som bare ei tispe kan.
Ellers har uken vært rolig og harmonisk….. 😉 (Oh lord…)

11. august 2022. Våknet til fåglarna med en labb i trynet. Etter luftetur og nesa i sky av maten som ble servert målte jeg tempen til 37.2. Noe er åpenbart i gjære. Oppblokkingsfasen er igang med graving i kassa, pesing etterfulgt av dyp søvn. Kl er nå 9 på morningen. Jeg har fått i henne et egg (et kinderegg av en næringskilde) og hun har nå intatt horisontalen i senga si. To be continued

Kl litt over 2 på ettermiddagen og vi har gått tur, vært litt på verandaen i finværet og nå vekselsvis sover og peser hun inne. Jeg tok tempen igjen ved lunsjtider og da var den på 36.4! Hun har lett blank utflod og jeg kan se at vagina er litt slappere. Snakket akkurat med Tønsberg Dyreklinikk og veterinæren tipper at det skjer i natt eller i morgen. Ingen stor grunn til bekymring selv om det går 24 t. To ting er viktig å se etter. Dersom det kommer mye grønt utflod uten valp ønsker de å se på henne og det samme dersom hun har hatt pressveer i mer en en til to timer uten at det kommer noe.

Snart er kl 18 og det er fortsatt stille og rolig. Tobente Jordmor og Jordfar har spist middag mens Yolo har pest, kastet opp litt veske og ellers bare hvilt. Rører ikke hverken vann eller mat, selv ikke vannmelon vil hun ha nå. I følge loggen fra sist kull (som er pur idioti å måle etter) målte hun med temp fall kl 10 på morningen og fødte første valpen kl 22 på kvelden. Vel… det skjer når det skjer. Tempen nå kl 18 er 35.9. Det kan ennå gå mange timer og det kan bli morgengry før noe skjer.

Kl 07:00 – 37.2
Kl 09:00 – Graver veldig i valpekassa
Kl 12:00 – 36.4
Kl 18:00 – 35.9 Hviler rolig
Utover kvelden torsdag vekselsvis hviler, peser, graver og koser Yolo mellom relativt hyppige dobesøk. Teamet holder veddemål og 2 timer til fredag ligger det i kortene at team Kongsberg får rett i at fødselen setter igang fredag. Tempen stiger litt i 22 tiden og da går det ikke mange timene før fødselen er igang.
Kl 23 går Yolo og legger seg…tasser mot soverommet, titter på meg og vil tydelig at vi skal legge oss. Vi sover til kl 01:00, står opp og jeg oppdager spor av grønn utflod. Det er såpass lite at det er ingen grunn til bekymring. Kl 03:45 blir hun veldig urolig og hun legger seg klar i kassa. Vi er KLARE!
1 – Pressveer start kl 03:50 – Født kl 03:55 Jente
2 – Pressveer start kl 04:09 – Født kl 04:05 Jente
3 – Pressveer start kl 04:45 – Født kl 05:25 Jente
4 – Pressveer start kl 06:12 – Født kl 06:15 Gutt
5 – Pressveer start kl 07:05 – Født kl 07:15 Gutt
6 – Pressveer start kl 07:26 – Født kl 07:30 Gutt
7 – Pressveer start kl 07:44 – Født kl 08:03 Jente
8 – Pressveer start kl 08:15 – Født kl 08:27 Gutt
9 – Pressveer start kl 09:45 – Født kl 10:07 Gutt
På dette tidspunktet virker det som om hun er ferdig, men siden jeg så en 10. valp på røntgen så fulgte jeg godt med og mellom et par telefoner starter noen svake men tydelige pressveer. Det tar lang tid fra første tegn og jeg ringer veterinæren igjen. Det er nå 40 minutter siden pressveene startet så jeg beslutter å ta med valper og mor ut til Tønsberg for sjekk hos Vet. Under kyndig veileding over telefon forsøker jeg å kjenne med fingrene i fødselskanalen (VIKTIG med handsker) om det er valp på vei. Jeg kjenner tydelig at det ligger noe der, men får ikke tak rundt. Tanken er at dersom valpen kommer i bilen tar vi et bilde for å forsikre oss om at det ikke er flere igjen i magen. Jeg får med meg ei venninne som har valpene i en eske med teppe lunt og varmt over og sønnen min Sebastian med Yolo i baksetet. Sebastian blir derfor jordfar i baksete på en Skoda 😉 Plopp så skled nr 10 ut – ei velskapt lita jente. Vi klarer ikke å se om siste morkaka kommer ut. Yolo er lynkjapp og har garantert fått i seg hele koldtbordet med minst 9 kaker.
10 – Pressveer start kl 12:02 – Født kl 12:50 Jente
Et røntgenbilde bekrefter at fødselen er i boks og ikke annet enn masse gass igjen i magen. En kjempefis er på vei kan veterinæren melde lattermidt. Vel hjemme igjen senker roen seg og jeg er imponert over Yolo, hvor rolig hun har vært underveis og så uendelig takknemlig for Mona og Sebastian som gjorde svippturen innom dåktåren så nedpå, avslappet og ufarlig.

I går ble jeg lurt trill rundt. Normal temp er 37.7 og i det siste dagene har den variert fra 38.1-37.3 så ikke den dippen ved siste kull. Da sank temperaturen til 36.5 og helt nede i 36.3. Jeg lot meg som sagt likevel lure da hun oppførte seg litt pussig. Gravde litt, peste litt, slikket seg mye uten at jeg kan si for sikkert om det var herding av patter eller vulva. Oppdaget spor av grønn utflod. Fargen er ikke til å ta feil av og er ikke et godt tegn; DERSOM det kommer i mengder. Spotting kan forårsake samme type spor dersom blodet som utsondes ved spotting blir liggende i foldene i vulva lenge. Heldigvis har det ikke kommet mer missfarget utflod, hun er ren og tørr og lukter normalt. Det er viktig å ikke være redd for å brette opp armene, kjenne etter og lukte tispa di både her og der. Dette gir deg viktig informasjon om hundens helse.

Mama-to-be og jordmor våknet i dag uthvilte og klare for dagen kl 0600. Temp morgen 37.9 – formiddag 37.5. Hun hviler mye, har spist litt og gravd noen sekunder i kassa. Utover det zzzzzzzzzz…

Kl 17 peser hun litt. Det er varmt ute, rett over 23 grader inne med dører og vinduer åpne så om det er varmen eller noe som skjer kan jeg ikke si for sikkert. Mellom 17-18 er hun noe mer rastløs enn tidligere. Vært ute, tittet innom hundegården, opp på hundehuset, under bordet under parasollen – men jeg ser jo det jeg vil se, så fortsatt ingen sikrere tegn. Temp 37.8… for svarte svingende;) Jordmor er tidvis også veldig varm, men det kan skyldes helt andre aldersbetingede påvirkninger, hvis da ikke det forekommer i ren sympati.

Bella (les Bolla) øker i omfang I magen vokser det et lite jaktlag med små jegere.
Yolo er flink til akkurat passe av alt; aktivitet, hvile, mat, vann og masse masse kos. Ei fin tid

På første forsøket var Scarlet O’Hara (AKA Yolo) litt sånn «Frankly my dear, I don’t give a damn!». Men Rhett Butler (AKA Xtra) lot seg ikke affisere av primadonnaens nykker og ga seg ikke. «Well, my dear, take heart. Some day, I will kiss you and you will like it. But not now, so I beg you not to be too impatient.” Og… i første upåaktede øyeblikk sa det «SCHMOCK!!»; første parring var et faktum. Deretter ble vi vitne til det jeg kun kan beskrive som sommerens vakreste eventyr og tidvids en romantiske komedie. I ren «Gone with the wind» stil feiet Rhett Miss o’Hara av labbene og bar henne inn i solnedgangen. I mellom slaga har de sovet, spist, lekt og kost seg. Dette har da resultert i full klaff og små virvelvinder på vei.

Beklager den innledningen. For sarte sjeler kan det bli sterk kost. Jeg kunne altså ikke dy meg. 😉

Larrefjellets Yolo og Berkjestølens Xtra venter valper i midten av August 2022. Begge er meget gode viltfinnere og premierte på jakt-og utstilling. Vi håper og tror at det kan bli trøkk, fart og harmoniske, avbalanserte individer.

Jeg har bivånet og hatt ansvaret for en del parringer og min erfaring fra tidligere er at det har vært preget av en noe stress, piping, pesing og mas fra hannhunden og dermed også stress for både tispa og folk. Naturlig nok. Hundene har blitt holdt fra hverandre mellom parringene og tispa har også vært den som har reist og ikke hannhunden. Denne gangen valgte jeg å gjøre det litt annerledes.

Regel nr 1 – Dersom alt fysisk og psykisk står bra til med tispa og hannbhunden så vet hundene best. Dyra har iboende instingter som forteller tispa når hun skal invitere og stille seg opp og hannhunden når tispa lukter klar. Tispa stiller seg ikke opp dersom hun ikke er klar og hannhunden er heller ikke spesielt interessert dersom tiden ikke er inne. De kan leke, danse, slikke og føle seg litt frem, men selve parringen skjer ikke før tispa er klar.

Under parringen med Yolo og Xtra har hannhunden vært hos meg. Hundene har fått lov å være sammen, bortsett fra på natten hvor de har sovet hver for seg. For øvrig har de fått leke, spise, sove og parret seg mer eller mindre slik de vil. Det ble på ingen måte parrings Bonanza slik en kanskje ville forestilt seg. Hunden blir utladet etter en parring og har da mest behov for å spise, hvile og ta det veldig med ro. Det har resultert i en harmoni og ro jeg aldri har opplevd i parrings sammenheng tidligere. Jeg er fullstendig klar på at hunder er dyr og er tispa klar hadde de parret om de så stod på perrongen på Oslo sentralbanestasjon. Men slik denne parringen ble tenker jeg at det ble så optimalt og nær det naturlige som jeg klarte å få det og hundene har vist vei.