Kategori: Uncategorized

Der satt’n! Frierfjorden’s Rudy Yamba og Ole Martin imponerte med 3 fuglearbeid på Vestfoldprøven 1 idag. Med litt minus før finalen gønna de på, sjanset skikkelig og stakk av med seier i dagens VK kvalifisering! Yolo er så stolt av venninna og sjonkel Ole. Tante Helene rapporterte på mobilen underveis og da det kom en mld som lød «Å FYYYY» skjønte vi det var noe ekstra artig på gang. Gratulerer så mye til dere alle, veldig veldig fortjent.

Yolo er på treningsleir. Det kunne ikke passet bedre ettersom fløytist og matmor tryna på isen i skogen og vrei ankelen i pussig vinkel. Brukne ben lar seg sjelden forene med off-pisst trening i fjellet med fuglehund, hverken til beins eller på ski… så hell i uhell at frøken strøken allerede var vel plassert hos dyktig fører.

Med benet høyt etter operasjon, tynnslitt tålmodighet (ikke ekstisterende er vel mer korrekt) og en over gjennomstnittet interesse for hva som foregår i fjellet smaker det godt med gode rapoorter fra leir. Ikke overraskende ser det ut til at Yolo blomstrer i snøen. Jeg kunne ikke vært mer letta og fornøyd!

Tilsynelatende pur idyll…. bare sludder og vrøvl; å få et stykk klin kokkos hann unghund på 23 kg til å posere ved siden av mamsen er enn tålmodighetsprøve og konkurranse i å være høyest og mørkest. Jeg vant Larrefjellets Yolo og valpen hennes Birk av Skåpleinun

Yolo og fløytist ga jernet og vi er videre til finale i morra på Vestfold 2 Tusen takk til våre herlige og dyktige dommere og flotte parti#larrefjelletsyolo

Tusen takk for fantastiske jaktdager på Haukeli Mør i kropp og glad sjel på både hund og fløytist.

To ganske så fornøyde høner videre til finale på #Hovden#HovdenHøst Stolt av Yolo Gratulere til GS Lilleskogens Wayne Som ble dagens vinner på partiet. Det var litt av et skueTakk til herlige dommere, terreng og ekvipasjer. Nok en fantastisk bra dag i fjellet

Darthegutten Ikke så ofte jeg ikke finner ord.. og nå samler de seg i en klump i halsen. Men du fortjener heder og ære, så her er det bare å helle snørr og tårer tilbake…

Du har lært meg det jeg kan og ikke kan. Vi har vært et team. «Du och jag, Alfred». Jeg visste alltid hvor du var, hva du ville og hvilket kjærr eller hvilken sten du kom rundt neste gang. Forutsigbarhet og samarbeid var vi gode på. Du var en beinhard djevel og du klaget ALDRI! Du hadde også en reis ut av en annen verden og du kunne stå så presist og nær på fugl’n at den nesten pirka deg i venstre nesebor. Husker vi gikk hjem fra prøve hvor vi følte vi nesten hadde vunnet kongepokal. Dommer Bjørn Watle hadde gitt oss marsjordre etter en situasjon hvor du sto på ei rapphøne på to meters avstand og reiste så djervt at både partiet og dommern måpte. Du gikk bittelitt for langt etter. (I mitt hode er historien ihvertfall slik) Brydde meg ikke så mye om ettergangen når dommern la til «den reisen der, den må du aldri plukke av han. Det er sjeldent å se en ES stå så presist og nært og likevel reise så djervt og rått». Jeg kan ha lagt til det med «rått», men vi var så stolte når vi tusla hjem den dagen.

I fjellet var du en habil jeger, men på prøve ble det lange dager og lite heder. Vi hadde nok litt utur der. Selv om tur er noe man fortjener. Vi hadde da høye mål, må vite.

På Lavland fikk du herje fra tid til annen. På en av Vestfold prøvene mista jeg tellinga på stand, reis, sitt og hvor mange ganger jeg skøyt (for mye) etter 4 flokker med fjær på samme jordet. Jeg tror vi landa på 5 (skryter muligens litt igjen nå) Underholdende var dagen ihvertfall, selv om du ble litt varm i topplokket og du etter lunsj bestemte deg for at det var nok sitting.

Det aller beste minnet er vår aller første 1.AK. Den var så klokkeren, kjære gutten min! Vi fikk virkelig vist «dem» at kampen jeg hadde klora for deg var verdt det. Du var endelig i vinnerklassen og tilogmed far var kry. Du vant den jeveste medaljen etter en aldri så liten oppvisning i jakt og fuglearbeider. (Ja det var flertall)

Du var for øvrig snill og grei, og daglig leder i «Østengen Spa & Rens AS». Vi kunne spise middag av pelsen din og du holdt flokken ren og blank i pelsen med fast rutine etter hver luftetur. Først fanten så trynet (noe jeg i ettertid tenker var en pussig rekkefølge)

Du kommer til å bli dypt savnet kjære Darthe’n min, mørkets fyrste, tøffingen vår. Jeg hører deg tasse rundt meg og kjenner du dytter meg i rumpa. Hvil i fred og glem oss aldri.

Snill, filosofisk, oppmerksom, klok, morsom, sitter og venter og setter seg ned på rompa nr hun lurer på hva du vil. <3 Fineste gode Lizzemor