Darthegutten 
Ikke så ofte jeg ikke finner ord.. og nå samler de seg i en klump i halsen. Men du fortjener heder og ære, så her er det bare å helle snørr og tårer tilbake…
Du har lært meg det jeg kan og ikke kan. Vi har vært et team. «Du och jag, Alfred». Jeg visste alltid hvor du var, hva du ville og hvilket kjærr eller hvilken sten du kom rundt neste gang. Forutsigbarhet og samarbeid var vi gode på. Du var en beinhard djevel og du klaget ALDRI! Du hadde også en reis ut av en annen verden og du kunne stå så presist og nær på fugl’n at den nesten pirka deg i venstre nesebor. Husker vi gikk hjem fra prøve hvor vi følte vi nesten hadde vunnet kongepokal. Dommer Bjørn Watle hadde gitt oss marsjordre etter en situasjon hvor du sto på ei rapphøne på to meters avstand og reiste så djervt at både partiet og dommern måpte. Du gikk bittelitt for langt etter. (I mitt hode er historien ihvertfall slik
) Brydde meg ikke så mye om ettergangen når dommern la til «den reisen der, den må du aldri plukke av han. Det er sjeldent å se en ES stå så presist og nært og likevel reise så djervt og rått». Jeg kan ha lagt til det med «rått», men vi var så stolte når vi tusla hjem den dagen.
I fjellet var du en habil jeger, men på prøve ble det lange dager og lite heder. Vi hadde nok litt utur der. Selv om tur er noe man fortjener. Vi hadde da høye mål, må vite.
På Lavland fikk du herje fra tid til annen. På en av Vestfold prøvene mista jeg tellinga på stand, reis, sitt og hvor mange ganger jeg skøyt (for mye) etter 4 flokker med fjær på samme jordet. Jeg tror vi landa på 5 (skryter muligens litt igjen nå) Underholdende var dagen ihvertfall, selv om du ble litt varm i topplokket og du etter lunsj bestemte deg for at det var nok sitting.
Det aller beste minnet er vår aller første 1.AK. Den var så klokkeren, kjære gutten min! Vi fikk virkelig vist «dem» at kampen jeg hadde klora for deg var verdt det. Du var endelig i vinnerklassen og tilogmed far var kry. Du vant den jeveste medaljen etter en aldri så liten oppvisning i jakt og fuglearbeider. (Ja det var flertall
)
Du var for øvrig snill og grei, og daglig leder i «Østengen Spa & Rens AS». Vi kunne spise middag av pelsen din og du holdt flokken ren og blank i pelsen med fast rutine etter hver luftetur. Først fanten så trynet (noe jeg i ettertid tenker var en pussig rekkefølge
)
Du kommer til å bli dypt savnet kjære Darthe’n min, mørkets fyrste, tøffingen vår. Jeg hører deg tasse rundt meg og kjenner du dytter meg i rumpa. Hvil i fred og glem oss aldri.
«
Larrefjellets Yolo og valpen hennes Birk av Skåpleinun
