Dette er mitt andre kull med Yolo og jeg er så heldig å få gode råd fra dyktige og erfarne oppdrettere som Siri Sjurseth og Vigdis Størseth. Likevel har jeg inntrykk av at det er en fellesnevneren for de fleste valpekull: Den første tia er preget av bekymringer. Jeg nevner i fleng:
– Får valpene nok melk
– klarer tispa «å tisse og bæsje» valpene sine
– er det varmt nok eller for kaldt i valpekassa
– virker jurene på tispa fine og ikke harde og febervarme
– har tispa god temperatur og går den ned ettersom dagene går etter fødsel
– har valpene «kolikk» og hva gjør jeg når mageknip gjør valpen svak
– ……..
Lista er uendelig og noen sier så kjekt at det bare er å «lene seg tilbake og la naturen gå sin gang»… jommen sa jeg smør! Men det er nok ikke dumt å ha i bakhodet at dette er dyr, «survival of the fittest» osv og det er ikke uvanlig at det svinner henn en valp eller to, spesielt på store kull. Som oppdretter må en stå på, spesielt de første to ukene.
Yolo fikk svært høy feber etter fødsel og jeg måtte følge nøye med på feber, utflod, respirasjon og pulsslag per minutt. Hun peste og var veldig hektisk på kvelden lørdag og natt til søndag, men på morningen søndag roet det seg fint igjen. Samtidig tok hun seg godt av valpene sine, god matlyst og fikk i seg godt med veske. Det er imponerende å se ei god tispe ta vare på seg selv og valpene sine. Som på jakt, hunden vet som regel best.
Valper er født «sterile» i tarmen – med det mener jeg at de er født uten tarmflora. Det betyr at deres tarmflora påvirkes og utvikles av miljøet valpene er i. Det er veldig viktig å holde valpekassa ren og tørr til enhver tid. Jeg har vært så heldig å låne en ekstra valpekasse. Så valpene har en leilighet og et slott….;) Når jeg skal skifte på kassa og gjøre rent flytter jeg de over i en ren kasse når valpene er våkne og er klare for mat. Yolo og jeg samarbeider godt og hun legger seg frivillig klar i den nyredde kassa og får valpene lagt til pattene.
Til tross for godt renhold, tørre og varme valper og ei god mor som sørger for at valpene får tissa og gitt avføring gjennom gode rutiner, kan det av ulike årsaker oppstå litt kø i mage- og tarm. Forstoppelse er ikke noe godt og kan gi valpen store smerter. En av gutta har hatt en runde med kolikk lignende ynk og smerter. Det var utrolig lærerikt å se hvor slapp og sliten valpen var til den kviknet til igjen mange timer senere. Tips: Brukte en våt og lunka klut eller bommulspad til å stimulere valpen ved å masere mage og anus så den fikk tisset og bæsjet i tillegg til at Yolo tok sine runder med gjevne mellomrom. Er det tregt og tørt, dvs hard avføring så må du være tålmodig. Jeg fikk også tips om å bruke tuppen på en temperaturmåler med vaselin på og kjenne i anus om det er blokasje. Den kan fint gå en cm inn, men vær veldig forsiktig.
I tillegg passet jeg på at valpen ikke ble dehydrert. Kjenn etter i huden i nakken og sammenlign med en kvikk og opplagt valp. Huden skal falle friskt og spenstig tilbake i folder som et stykke velourstoff som faller – beste måte jeg kan beskrive det på. Virker den dehydrert må den få tilført veske. Jeg dryppe vann eller sukkervann/druesukker i munnnen på valpen. Var varsom med å «sprute» eller helle veske inn. Jeg ga også litt lunken morsmelkersttning for å stimulere både mage/tarm og for å få valpen til å kvikne såpass til at den ville die selv. Han sov i 5 timer! Jeg var jaggu ikke sikker på om den ville klare seg – men lærte også å stole på sikre tegn som: Dersom valpen puster rolig, rykker til slik valper skal i søvne, er varm og magen er passe myk er den bare sliten. Jeg forsøkte å få i den litt veske hver time men lot den ellers sove mot huden min for å kunen følge ekstra med, mens jeg til slutt lot den sove intill mamma Yolo. Hun vet best og det er alltid best at valpen får være nær mor. (tror jeg) Hun utstråler ro, strålevarme og kan stimulere tarmaktivitet som bare ei tispe kan.
Ellers har uken vært rolig og harmonisk….. 😉 (Oh lord…)