Kjære Lemmy’n vår
Du kom logrende inn i livet til Sebastian og jeg når du var snaut et år. Vi var sporenstreks solgt
Du viste tidlig din sterke vilje og meg ingen nåde. Eneste som hadde orden på deg var far. Du tok med deg terrenget på freidig og grådig vis og du plukket rype etter rype. Vi kunne stille klokka etter deg. Vi så deg som en prikk ute i horisonten og det hendte mer enn en gang at du forsvant over blånene. Du hadde en formidabel jaktlyst og du var en skikkelig egenrådig ringrev.
Vi har lett etter deg med klump i halsen i snøstorm og du har blitt plukket opp midtfjords på Røssvatnet vinterstid. Du har overnattet ute på jakka til far og jeg har måttet gå ned av fjellet for å hente Darth så han kunne hjelpe meg å finne deg. På 10 årsdagen din rusla du innom Midgardblot og Gildehallen, som den ekte rockeren du var. 
Ikke rart du og Sebastian fant tonen, og hvis du oppførte deg kunne du sove hos han så mye du ville.
Du var en real hunde-hunk. Du hadde et blikk som jeg aldri har sett maken til. Samme blikket som gjorde at far plukket deg ut i valpekassa. Samme blikket som trillet a mor rundt lillekloa.
Du kommuniserte ikke med lyd men vi to forstod hverandre alltid. Mat, vann, tur, kos, hjelp meg, klø meg på krysset, snusk meg på snuta..du var alltid tydelig for meg.
Du gjorde som du ville til det siste, og nå ga du klar beskjed om at det var nok. Det hjalp ikke lokke med fjell og vidder. «Bli ferdig med det, jeg har gjort mitt».
I går abdiserte du som ubestridt leder av flokken gjennom nær 14 år og som Kong Lemmy her på jorda. Nå kan du gjøre som du vil og entre tronen på de evige jaktvidder og fjell. Jeg ser deg for meg, «phøyende» med et par rypefjær ut av munnviken, setter blikket i oss før du med rypa stikker til fjells over blånene.
Din lømmel! Vår lømmel 
Hvil i fred kjære gutten vår