Kennelfar flira godt når du fikk navnet ditt. Det var nok ikke en luftig, elegant skyvandrer de hadde sett i valpekassa. Du er nok mer en klomsete, brautete bulldozer av en fuglehund. Du brøyter deg frem, med de lange ørene til alle kanter – flappetiflappflapp. Du gyver løs på terrenget og de rundt deg med en iver og intentsitet man må lete lenge etter. Du har stil og vilje av stål, men elegant; det er du IKKE;) Du gir deg aldri, selv om du er sliten gir du deg ikke på harde møkka. Du syr terrenget og kommer der jeg forventer at du skal komme, holder akkurat bra nok kontakt og finner fulg etter fugl etter fugl. Jeg elsker å se deg jakte. Du er så vakker, så god, så ærlig og beinhard i knollen når du er Jegeren Luke. Sånn ellers kan du faktisk være littebitt mørkeredd og du avskyr å gå i buret ditt i kjelleren. Du er sosial og fryktelig kosete men aldri sjalu. Du venter tålmodig på tur og sitter når du har fått beskjed selv om de andre to toskene gjør hyss. Du vet hva som forventes av deg og du svikter aldri du fine Luken min.